acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg
Utstilling

Hvalen

i hagen

I museumshagen ligger det et stort skjelett, som mange lurer på om er en dinosaur. Det er det ikke. Det er skjelettet til verdens nest største nålevende dyr, finnhvalen (Balaenoptera physalus).

I dag er det bare blåhvalen som kan slå finnhvalen på størrelsen. Mens finnhvalen kan veie opptil 75 tonn og bli 26 m lang, kan blåhvalen kan veie opp til 100 tonn og ha en lengde opp til 30m. Finnhvalen kan bli 90 år gammel, svømme i en hastighet på 15 knop (30 km/t) og dykke ned til 200 m dyp. Men siden finnhvalen er et pattedyr med lunger, er den avhengig av å komme opp til overflaten for å kunne puste. Den kan holde pusten mellom 3 og 15 minutter av gangen.

Finnhvalen har barder i stedet for tenner. Med bardene filtrerer den vannet for mat. Favorittmaten er krill (et lite krepsdyr), men den spiser også fisk, som sild og lodde. I løpet av et døgn spiser den opp til 3 tonn mat. Mest mat spiser den på sommerhalvåret,og tærer på spekklagret om vinteren. Om vinteren spiser den bare 10 % av det den gjør om sommeren.

Det finnes tre bestander av finnhval i verden: én på den sørlige halvkule, én i det nordlige Atlanterhavet, og én i det nordlige Stillehavet. På grunn av sine ulike vandringer gjennom året, møtes aldri disse tre bestandene. Atlanterhavsbestanden har tettest forekomst i havområdene mellom Island og Grønland. De liker seg i de åpne havmassene og de er ytterst sjeldne å finne langs en kyst.

Finnhvalene opptrer som regel alene, men de kan være flere i et område der det er stor tilgang på mat.