Utstilling

Fra Hulda til hijab

Om bunader og folkedrakter

"Ein bunad skal ikkje vera evig eins; den kann sjølvsagt - og skal - utviklast som alt anna, naar han kjennest uhøveleg. Me kan ikkje gaa rundt aa vera "museumsgjenstande""
Hulda Garborg, For bygd og by, 1914

"Fra Hulda til hijab" belyser viktige spørsmål om bunadsbruk i dag, i lys av økonomi, kjønnsidentitet og etnisk opphav. Utstillingen forteller blant annet om den historiske utviklingen av det vi i dag kjenner som bunader, og om tradisjonen med bunad til konfirmasjonen. I tillegg viser den det fargesprakende mangfoldet av folkedrakter som brukes av rogalendinger med opphav andre steder i verden.

Hulda Garborg regnes i dag av mange som bunadens mor. I en tid da Norge var i ferd med å løsrive seg fra unionen med Sverige, ble det viktig å finne fram til det opprinnelige norske, noe som skilte oss fra Sverige og Danmark. Som en del av norskdomsrørsla startet Hulda arbeidet med å lage norske bunader, og ga i 1903 ut den lille boka «Norsk klædebunad». Hun var ikke den første til å vise interesse for folkedrakttradisjoner, men hennes arbeid var avgjørende for det bunadene er i dag: Fest- og høytidsdrakter med større eller mindre tilknytning til tradisjonelle folkedrakter.

Da et bilde av Sahfana Ali iført sin nye Frafjordbunad med brodert hijab ble delt i sosiale medier i 2016, vakte det sterke reaksjoner. Ali mottok kommentarer som «Du er faen ikke norsk!» og bunadsprodusenten, Marianne Lambersøy ved Embla bunader, mottok drapstrusler. Hva var det som gjorde at noen reagerte så voldsomt?

Til sammen utgjør Hulda Garborg og Sahfana Alis bunadshijab tittelen på utstillingen.

I vårt digitale prøverom kan du «prøve på» ulike bunader og folkedrakter.