KRM
Utstilling

Dypere enn lyset

13. jan. 2012 - 15. apr. 2012

Dypere enn lyset er en internasjonal vandreutstilling formidlet med inntrykk og oppdagelser fra en dyphavsekspedisjon langs Den midtatlantiske rygg.

Under ekstremt trykk og i stummende mørke har skapninger som lever i havdypet utviklet like ekstreme tilpasninger. Det norskledede prosjektet MAR-ECO har siden 2003 utforsket dette spennende livet langs den midtatlantiske rygg. Ett resultat av prosjektet er den internasjonale vandreutstillingen Dypere enn lyset som kom til Stavanger museum fredag 13. januar. Med biologiske preparater, multimedia, historiske illustrasjoner og moderne kunst tar utstillingen deg med til det fascinerende livet i dyphavet.

 Å LEVE I DYPHAVET

Å leve i dyphavet handler om ekstrem tilpasning. Det handler om å overleve og å føre slekten videre. Begrenset tilgang på mat, stummende mørke, kulde og et enormt trykk gjør at utfordringene er store for organismer som lever her. For å leve i et slikt ekstremt miljø har dyrene utviklet fascinerende kroppsformer og funksjoner for å skaffe seg mat, unngå å bli spist av andre og å sikre reproduksjon. Størstedelen av havet ligger i totalt mørke. Dagslyset når bare rundt 200 meter nedover. Derfor lager de fleste av dyphavsorganismene sitt eget biologiske lys. Dette lyset har mange funksjoner til å lyse opp, forsvare og kamuflere seg, og til å lokke til seg byttedyr eller mulige partnere. Utstillingen Dypere enn lyset tar deg med til denne hittil nærmest ukjente verdenen i dyphavet.

MYTER OM HAVMONSTRE

I tillegg til å vise vandreutstillingen Dypere enn lyset viser museet også en spennende utstilling om havmonstre. Havmonstre er trolig er like gamle som kystbefolkningen som slo seg ned i Norge like etter at isen forsvant for 12 000 år siden. Havmonstrene er også veldig forskjellige. Det var fryktelige uhyrer, ormer, havmenn og havfruer, som brakte død og fordervelse over skip og mannskap. Det var også gode krefter. Havguder som berget sjøfolk og fiskere i nød, og vakre jotunkvinner som tok vare på de druknede. De mange fortellingene om havmonstrene, kan forklares med sjeldne hendelser der en strandet kjempeblekksprut ble til en sjøorm. Klappmyssen ble til en havmann, og en gassutblåsing ble til et uhyre som slukte skip. Dette er likevel ikke hele forklaringen. Folk trodde på havmonstre. De var virkelige og nødvendige. En årsak er at havet ikke kan kontrolleres, at det er dødelig og at ingen visste hvordan det så ut i dypet. På mange måter gjorde havmonstrene havet menneskelig og forståelig.