Om ville og tamme bier

Mange er opptatt av den pågående naturkrisa og tapet av biologisk mangfold. En side av dette som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er den massive tilbakegangen av insekter, og særlig de pollinerende insektene som ulike arter av humler og bier. Så langt er det vel og bra med økt bevissthet rundt viktige problemstillinger, men det er her vi kanskje må vurdere om fokuset har tatt litt feil retning. «Save the bees» er blitt en verdensomspennende bevegelse, og stadig flere har skaffet seg bikuber og blitt hobby-birøktere.

Et slikt initiativ lokalt her i Stavanger er «PlanBi», som bl.a. tilbyr bikuber til eiendomsutviklere og firma med store takareal. For noen dager siden kunngjorde Konserthuset at de har fått 3 bikuber på taket, som Konserthuset mener vil bidra positivt til lokalt biologisk mangfold. Dette mener vi er feil. Når vi diskuterer forvaltning av økosystem og samfunn av ville pollinatorer, så er forskningen klar på en ting: tamme bier (honningbier) er en vesentlig del av problemet, ikke løsningen på det tapet av artsmangfold som foregår. Tamme bier fortrenger humler og ville bier, og fører til bestandsreduksjoner blant ville pollinatorer. Ville pollinatorer er som regel mye bedre tilpasset spesifikke plantearter i den lokale floraen, og langt mer effektive som pollinatorer. Så honningbier kan også redusere formeringsevnen og frøsettingen hos mange plantearter. Forskningen på disse problemstillingene er et relativt nytt forskningsfelt, så det er kanskje ikke så underlig om det verserer en del misforståelser om hvordan honningbier virker i naturen. Honningbier er noe som gavner oss mennesker ved at vi får produsert honning. De bidrar IKKE til økt lokalt biomangfold, tvert imot så skader de det lokale mangfoldet av insekter ved at de konkurrerer med ville bier og humler om den samme maten.

I Rogaland er dette en veldig aktuell problemstilling, bl.a. i forhold til arbeidet med å verne den sjeldne strandmurerbia som har en liten og sårbar bestand i sanddynene langs Jærstrendene. Den er bare en av flere sjeldne arter som er tilpasset dette unike miljøet, som må konkurrerer med store mengder honningbier om ressursene. Den offentlige naturforvaltningen må fokusere mer på denne problemstillingen, og det bør nok på plass et strengere regime som regulerer hvor man kan ha bikuber og hvor man ikke kan ha dem.