acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Norske nålefisker og utenlandske sjøhester.

I havet i Rogaland finnes det 6 typer fisk som alle hører til familien nålefisker. Disse fiskene har en langstrakt kropp, som er omgitt av beinringer. De er som oftest godt kamuflert og tilpasset et liv som snikende jeger i tarebeltet. Den lille munnen sitter på enden av en lang snute og hovedføden er mysider og andre små krepsdyr. Samtlige av disse fiskene driver med yngelpleie, og det er alltid hannen som tar ansvar og bærer med seg eggene til disse klekker.

Ser en på nålefiskfamilien, deles denne i to underfamilier, egentlige nålefisker og sjøhester. De egentlige nålefiskene har en rett og tynn kropp, mens sjøhestene har en opprullet gripehale, og en kortere og tjukkere kropp. Det mangler ikke på folk som hevder å ha sett sjøhester i Norge, men foreløpig finnes det ingen bevis for dette i form av bilder eller innfangede eksemplar. Sannsynligheten for at disse har sett en nålefisk som for eksempel stor kantnål, er vel større enn at de har sett en sjøhest. I tillegg til sjøhester og nålefisker finnes også «pipehorses» og sjødrager.

I Norge har vi seks arter nålefisker og ingen sjøhester. Denne artikkelen er en liten bildeguide til norske nålefisker og litt om noen av alle de rare utgavene av sjøhester som finnes rundt om i verden.

Tangsnellen er et vanlig syn i ålegressenger i havner og andre grunne områder langs kysten. Den er nøye tilpasset ålegresset den lever i, både når det gjelder farge og form, og er ikke lett å få øye på.


Her ser en tydelig den spesialtilpassede munnen til en tangsnelle. Den er designet for å snappe små krepsdyr fra de frie vannmassene.


Krumsnutet havnål er vår minste nålefisk. Den gjemmer seg under stein og er sjelden å se.


Stor havnål er den vanligste av havnålene våre. Den kan bli opptil 60 cm lang og finnes ofte blant tare og andre brunalger.


Hannen av en stor havnål bærer de befruktede eggene på magen. Studerer en eggene nøye, kan en se øynene på enkelte av de unge fiskene.


Liten havnål er ikke så vanlig i Rogaland, men jeg har sett den ved Hundvåg ved et par anledninger. Den er en varmekjær art som er mer vanlig på Sør- og Østlandet.


De blå tegningene på hodet er typisk for hannen av liten havnål.


Liten kantnål kikker frem fra en algeklase. Denne er svært vanlig på enkelte lokale strender der den ligger helt i skvalpesonen kamuflert som tangrester og snapper mysider.


Mysider, også kalt pungreker, utgjør sammen med hoppekreps største del av føden til samtlige av våre nålefisker.


Stor kantnål er nok vår vanligste nålefisk. Den sees ofte av dykkere og later til å gå dypere enn de andre nålefiskene. På grunn av størrelsen er den også lett å se fra brygger o.l.


For å se sjøhester, må en til de britiske øyer eller sør i Europa. Her er en langsnutet sjøhest fotografert ved Cornwall i England.


Et par sjøhester, sannsynligvis hunn og hann, har funnet seg et feste på den mørke lavasanden i Lembhestredet ved Sulawesi i Indonesia.


Her er 2 bilder av Sydney's Pygmy Pipehorse (den har ikke noe norsk navn). Denne lille fisken er så god til å gjemme seg, at den ikke ble oppdaget før i 1997. Da ble den funnet i havneområdet i Sydney i Australia der det gjøres tusenvis av dykk hvert eneste år. Jeg har dykket rundt 10 dykk for å fotografere denne, og har enda ikke klart å finne en selv, men har vært avhengig av lokale dykkere som finner den til meg.


En liten punker med hanekam av alger. Pontohi pygmesjøhest fra Sulawesi i Indonesia. Denne lille sjøhesten kan bli maksimalt 17 millimeter lang. Noe som gjør den til en av de aller minste sjøhestene en kjenner til i dag. Hodet utgjør 25% av kroppslenden og de gror ofte små rødalger på den.


Severnsi pygmesjøhest er egentlig en underart av sjøhesten over og finnes også i det Indiske hav. Som alle andre sjøhester «ruger» hannen på eggene i en lomme på magen til de klekkes og ungene sprutes ut i vannet.


Pygmy Pipedragon fra Sulawesi i Indonesia blir bare 25 millimeter lang og ser egentlig ut som en lite tråd med alger på. Dette er nok grunnen til at den ikke ble oppdaget før i 2006. Hodet peker mot venstre og en ser dessverre bare så vidt øynene på bildet.


Dette er en liten Bargibant's pygmesjøhest som har en meget spesialisert levemåte. Den er også er fotografert i Indonesia. Denne sjøhesten blir under 20 millimeter lang og den lever kun på viftekoraller. I og med at den har samme form og farge som viftekorallen, er den utrolig vanskelig å få øye på.


Denise's pygmesjøhest har samme levevis som sjøhesten over. Den er en ekstremt liten og den kan endre kroppsfarge så den passer til viftekorallen den sitter på.


Denne store «sjødragen» fra Australia har ikke noe godt norsk navn, men kalles Weedy Seadragon på engelsk. Den lever sør i Australia og dette eksemplaret ble fotografert ved Sydney.

Hos sjødragene som hos alle andre nålefisker og sjøhester, er det hannen som passer på eggene etter at hunnen har lagt dem. Hvis du ser godt på bildet, kan du se øynene til fremtidige nye sjødrager.


Denne Ny Holland Sjøhesten ble fotografert i et hainett nært Sydney. Rett utenfor badestranden der nettet står, går det en motorvei for oksehaier og nettet er satt opp for å beskytte badende mot haiangrep. Da jeg dykket der, var det ingen som badet på den delen av stranden som var beskyttet av hainett, nei alle var på den delen av stranden som ikke hadde beskyttelse. Kanskje litt typisk australsk?