Mikrosommerfugler fra MUST Malaise

Sommerfugler er utvilsomt den insektgruppen vi har størst kunnskap om. Likevel er det fremdeles mye vi ikke vet om utbredelsen til mange arter, særlig de alle minste, blant sommerfuglentusiaster omtalt som «micros». De fleste «micros» er spesialiserte og lever på en eller et fåtall beslektede plantearter. Larvene lever inni bladverket der sporene etter dem danner karakteristiske miner.

Bladmine av Stigmella nylandriella, en av artene som er funnet for første gang i Rogaland nå. Foto: Kai Berggren.

Ofte er formen på minen sammen med kunnskap om hvilken plante den lever på nok til å identifisere arten. Identifikasjon av de voksne sommerfuglene når man ikke kjenner koblingen mot vertsplante kan være vanskelig, særlig når de har ligget i sprit en stund. Derfor må man preparere frem kjønnsorganene for å identifisere artene, en tidkrevende prosess, for å fastslå artstilhørigheten med 100% sikkerhet.

Dette er en teknikk vi ikke behersker selv, men Jostein Austevik kan dette og påtok seg å kikke på noen prøver, bl.a. fra Sauda og Sokndal. Han fant ganske snart 3 nye arter for fylket, bremsolvikler og to arter av dvergmøll (Stigmella, se tabell). Et absolutt godkjent resultat, som viste at det var verdt å samle på småsommerfuglene fra malaisefelleprøvene! I løpet av 2020 har antallet prøveglass med «micros» økt jevnt og trutt, og vi kontaktet derfor Kai Berggren, en av nestorene blant norske lepidopterister, og en ekspert på microsommerfugler. Kai sa seg villig til å kikke på en «vareprøve», og vi sendte ham en del materiale fra Ogna og Brusand i Hå kommune, i tillegg til alle småsommerfuglene fra en felle som stod i Njåskogen ved Frøylandsvatnet, Time kommune. Like over nyttår kom svaret: Kai hadde brukt ca. 100 timer og bestemt opp hele materialet! Drøyt 20 prøver med 350-400 dyr resulterte i mange spennende funn, og ikke mindre enn 10 nye arter for Rogaland! For to av disse var det første registrering på Vestlandet. Et fantastisk resultat, synes vi!

Tabell: Nye arter småsommerfugler fra MUST Malaise. Foreløpig er kun et utvalg prøver fra 2019 undersøkt. Hvilke planteslag de lever på er nevnt i kolonne 2. De fire øverste tilhører familien viklere (Tortricidae), som har fått norske navn. De resterende mikrosommerfuglene er foreløpig bare navnsatt på latin.

Genitaliepreparat av bueskyggevikler Eana incanana (hann). Foto: Sveinung Larsen. Etter at bløtvevet rundt er fjernet i en kjemisk kokeprosess gjenstår de hardere delene av de innvendige kjønnsorganene. Disse monteres på objektglass og mikroskoperes. Her finner man vanligvis artsspesifikke detaljer som gjør det mulig å skille arter som ellers ligner mye av utseende, eller individer som er ugjenkjennelige etter et opphold i spriten.

Stigmella salicis. Foto: Kai Berggren. Denne arten har vist seg å være et artskompleks av flere veldig like arter, som er vanskelig å skille uten DNA. I Norge har vi 3-4 arter i dette komplekset, men det finnes flere lenger sør i Europa. Det foregår et stort internasjonalt prosjekt for å nøste opp i dette, og Kai Berggren deltar fra norsk side. Dyr fra dette komplekset ble funnet i flere av prøvene fra «MUST Malaise», og ett av dem var av spesiell interesse og blir sendt til barcoding for karlegging av DNA.

Phylloporia bistrigella er en ganske vanlig mikrosommerfugl i Rogaland. Det voksne dyret øverst, og miner med larver i et bjørkeblad under. Når larven spiser ut et sirkelrundt område slik som dette kalles det for flekkminer. Begge foto: Kai Berggren.