acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Kystens geleaktige beboere.

De lever i havet rundt oss året rundt, men blir mest synlige på sommeren når vi mennesker ønsker å ta oss en dukkert i deres rette element, nemlig havet. Her er en liten bildeguide til maneter du kan møte i havet hos oss i Rogaland.

Selv om været for øyeblikket ikke er spesielt godt, er sommeren tid for bading i sjøen. Ofte kan store ansamlinger av maneter gjøre bading vanskelig eller kanskje helt umulig, og en får ofte rapporter om at det er «uvanlig mye» maneter i år. Manetene kan svømme, men de er ikke spesielt flinke til dette. De bruker sine svømmeferdigheter stort sett til å bevege seg opp og ned i vannsøylen til der maten finnes og vannet ikke er for varmet. Som oftest driver de med vind og strøm og er det pålandsvind og ugunstig strøm, kan det samle seg store mengder maneter på små områder.

Den mest kjente maneten, og også den største norske maneten, er rød brennmanet. Den kan ha opptil 30 meter lange tentakler og skiven kan ha en diameter på hele 2 meter. Rød brennmanet bruker neslegift til å fange og bedøve byttet med, og den kan også svi kraftig hvis vi mennesker kommer i kontakt med tentaklene.

Den litt mindre blå brennmaneten, som det har vært mye av i Stavangerområdet i år, brenner også, men ikke så kraftig og den blir heller ikke så stor som sin røde slektning. Bortsett fra disse to manetene, finnes det en rekke andre maneter som gjør lite av seg og stort sett bare driver rolig forbi oss mennesker. Her er en liten bildepresentasjon av noen av manetene som en kan finne langs kysten i Rogaland.

En typisk rød brennmanet svømmer i de frie vannmassene.


Brennmanetene, båd rød og blå, fungerer som skjul for yngel av hvitting og taggmakrell. De har et slimstoff på huden som gjør at de ikke blir påvirket av manetens neslegift. Her gjemmer en liten hvitting seg blant trådene til en rød brennmanet.


Manetene er rovdyr som spiser det de får tak i, også hverandre. Her har en rød brennmanet fanget et tobis.


Blå brennmanet blir ikke så stor og svir ikke like mye som sin røde slektning.


Amerikansk lobemanet er en såkalt svartlisteart og en manet vi ikke ønsker i norske farvann. Den har sannsynligvis kommet til Europa med ballastvann fra et skip. Denne maneten har blitt beskyldt for å tømme Svarthavet for fisk siden den spiser fiskeyngel, men i Norge har en ikke sett noen slike effekter selv om denne maneten ofte kan opptre i enorme mengder.


Agurkmaneten er en norsk ribbemanet som er ganske vanlig. Den spiser andre maneter som den amerikanske lobemaneten. Agurkmaneten svømmer ved hjelp av filmmerhår i rekker på kroppen.


Denne lille maneten er vanlig på vinteren og den har ikke fått noe norsk navn, men det vitenskapelige navnet er Leuckartiara octona.


Denne lille kolonimaneten kalles for hulaskjørt og består av flere dyr som har fordelt oppgavene mellom seg. Dråpen på toppen er gassfylt og sørger for oppdriften, klokkene under er organene som brukes til å svømme med og de rosa/orange frynsene under er giftige og brukes til å skaffe mat og fordøye denne med. Hulaskjørt lever egentlig på dypt vann, men den kan bli fraktet til overflaten av strømninger i havet.


Perlesnormaneten er en kolonimanet som kan bli opptil 30 meter lang. Nesletrådene er svært giftige og de kan drepe fisk. I 1997 gjorde en oppblomstring av disse at lakseoppdretterne i området fikk store problemer da maneten skadet og drepte oppdrettsfisken. I 2001 ble hele 600 tonn oppdrettsfisk drept av denne maneten.


Kronemanet er en dypvannsart som bare sjelden opptrer i Ryfylkebassenget, men den er svært vanlig i Lurefjorden ved Bergen og i Trondhjemsfjorden. Kronemaneten foretar vertikale vandringer i vannsøylen for å jakte, og den påtreffes som oftest under dykking på nattdykk når det er mørkt. Møter en kronemaneter på dagen er dette døde eller døende dyr siden denne maneten ikke tåler sollys.


Begermaneten er en liten manet som finnes i tareskogen langs hele Rogalandskysten. Den er et rovdyr som fanger små fisk og krepsdyr med armene sine og bedøver dem med neslegift. Begermaneten er stort sett festet til underlaget hele livet, men den kan også slippe taket med foten og flytte seg til nye områder.


Glassmaneten er et vanlig syn langs strendene våre. Denne har såpass korte tentakler og svak neslegift, at den ikke er noe problem for oss mennesker.


Manetlopper er et lite krepsdyr som er i slekt med tangloppene og lever på og i maneter. De kan haike ved å henge på overflaten til manetene eller grave seg huler i skiven til maneten og også spise av vevet til maneten eller det maneten har i magesekken.