Museumsreisen
Stavanger museum sin naturhistorie
Historien til Stavanger museum startet i 1877 i en tid med et stort utforskingsbehov. Stavangers havn tjente som utfartsport for sjømenn og misjonærer som reiste rundt i verden og tok med eksotiske og sjeldne dyr tilbake til Stavanger. Mange av disse fant veien til museet. Slik ble museenes utstillinger folkets vindu til resten av verden. Dette kjennetegnes som museets epoke 1 (1877 – 1934).
Etter hvert ble det et større fokus på systematiske innsamlinger av fauna i Norden og Europa. Stavanger museum samlet inn fugler gjennom fangst. Fangsten ble gjort på to måter, enten ble fuglen skutt for å inngå i skinnsamlingen eller så ble fuglen fanget inn og sluppet ut med en ring på beinet. Etableringen av Revtangen Ornitologiske Stasjon i 1937 markerer satsingen på ringmerkingen. Dette var epoke 2 i museets historie (1934-1981).
Med tiden ble en større del av innsatsen lagt ned forsknings- og forvaltningsoppgaver av regional og nasjonal art. Fra 1987 overtok Stavanger museum eneansvar for driften av den norske ringmerkingssentralen. Ringmerkingsdata er i dag den største samlingen på museet. Museet arbeider nå i regionen sørvest med forskning, forvaltning og formidling av biologisk kunnskap. Dette representerer epoke 3 (1981- i dag).
